Grunnvannsinntaket foregår flere meter under bakken – gjerne fra ti til flere hundre meter – der prosessen ikke er synlig for øyet. 

Denne oppgaven vil gi en innføring i det grunnleggende knyttet til brønnkonstruksjon og til de utfordringene som det anbefales å ta hensyn til for å sikre effektiv ytelse og lang levetid for brønnen.  

La oss begynne med å se på vannsyklusen for å forstå hvor grunnvannet kommer fra.

Grunnvann er faktisk overflatevann som har infiltrert fra overflaten ned gjennom bakken og blitt lagret i såkalte akviferer. Det er fra disse akviferene vi henter ut grunnvann.

Grunnvann er imidlertid en begrenset ressurs, og akviferer blir bare fylt opp igjen når overflatevann siver inn i dem – for eksempel fra regn eller fra elver og bekker. Dette betyr at det er viktig å sørge for at grunnvannsuttakene ikke overstiger oppfyllingshastighetene.   

La oss nå zoome inn på brønnen og finne ut hvordan den er bygd opp.

Brønnen bores vanligvis der grunnvannsspeilet er så høyt som mulig. Jo kortere avstanden er til vannet, desto billigere er det å lage borehullet og deretter pumpe vannet til overflaten. 

På dette punktet er det også viktig å være oppmerksom på synkehøyden. Synkehøyden er forskjellen mellom det statiske vannspeilet og det dynamiske vannspeilet når pumpen er i gang og kjører med nominell kapasitet.

Jo større synkehøyde, jo dypere må borehullet være, fordi det er svært viktig at pumpen alltid er nedsenket i vann. Det er på dette stadiet at brønnboreren vurderer hvor stor mengde brønnen er i stand til å levere.

Inne i borehullet er et sandfilter og en plast- eller stålfôring med fine slisser som gjør at vannet kan renne inn i brønnfôringen der pumpen er plassert.

Før brønnen kan tas i drift må den gjennomgå såkalt brønnutvikling. Prosessen høyner sandfilterets effektivitet i betydelig grad og at brønnen pumpes fri for sand og silt. 
I løpet av omtrent 24 timer trekkes de fine partiklene fra akviferen inn i sandfilteret for å danne en effektiv filtreringsvegg.

På toppen av brønnen beskytter en ekstra tetning installasjonen mot forurensende materiale som kan avsettes på bakken og potensielt sive inn i brønnen og forurense hele akviferen.

Det finnes også et par underjordiske utfordringer det lønner seg å ta hensyn til for å sikre optimale forhold og langt levetid for brønnen.

Sand er den første av disse. Hvis sandfilteret ikke er laget riktig, vil sand fortsatt komme inn i grunnvannet og innsiden av fôringen og ødelegge pumpen over tid. Hvor lang tid det tar, avhenger av mengden av sand, men det er eksempler på pumpelevetid på helt ned til 3 måneder på grunn av dårlig byggearbeid.      

Den andre utfordringen er brønnens beliggenhet. Brønner i kystområder er utsatt for saltvann som siver inn i grunnvannet dersom utvinningen senker vannspeilet for mye. En måte å unngå dette på er å være forsiktig med utvinningen fra brønnen for å gi rom for oppfylling av overflatevann. En annen er å etablere to eller flere brønner for å fordele utvinningen jevnere.  

Til slutt må du alltid ha underjordiske forhold i tankene når du velger nedsenkbar pumpe for brønnen. Hvis grunnvannet er korroderende på noen måte, er det viktig at pumpematerialet er konstruert for å motstå dette. Generelt anbefales det å velge en pumpe med god korrosjonsbestandighet, og med en konstruksjon og av materialer som har høy tåleevne mot sand for å sikre pålitelig ytelse og lang levetid.