Jeg brenner virkelig for vann.

Evnen vår til å flytte flytende vann fra der vi finner det  dit det trengs har på mange måter vært drivkraften  bak store sivilisasjoner. Alle sivilisasjoner ble bygget på  evnen til å flytte og bruke vann.

Så det er det som er drivkraften  for meg som forsker å forstå vannets egenskaper. Vann er et ekstremt  fascinerende stoff - det viktigste molekylet på planeten.

Kanskje til og med det viktigste  molekylet i hele universet. Dette er også drivkraften bak et selskap som Grundfos som lever av vann i bevegelse. Grundfos flytter vann. Grundfos tar tak i globale utfordringer. Og evnen til å flytte vannet  dit det trengs - i jordbruk, i husholdninger,  i industrien, på sykehus verden over. 

Det er viktig for oss  for at vi kan opprettholde livet og holde oss i live og  forbli friske. Vannmolekyler er faktisk  veldig enkle. De fleste kjenner formelen  til et vannmolekyl. H2O. Det er kjent over hele verden. Selv om vannmolekyler er enkle,  er det fortsatt mye vi ennå ikke vet.

Min utfordring som kjemiker er å se om vi kan forstå alle  viktige egenskaper ved vannet bare ved å se på  et vannmolekyl. Det høres enkelt ut, men det er  ikke fullt så enkelt som du tror. Hvis du er ambisiøs og vil ha en nobelpris i kjemi, foreslår jeg at du studerer vann. I dag kjenner vi til omtrent hundre millioner molekyler - - men bare ett av de hundre millioner  molekylene, nemlig vann kjenner vi i alle tre faser. For det første: is.

Vi kjenner det som flytende vann og  vi kjenner det som damp, vann i gassform. Alle klimasystemene våre  drives faktisk av vann med overgangene fra fast form, is,  til flytende form og fra flytende form til  gassform, damp. Når vannmolekyler finnes som is eller  som væske eller som gass, er overgangen mellom disse tre tilstandene  faktisk det som driver klimasystemet vårt.

Det er enormt mye energi  involvert i disse overgangene. Hvis du bare tar en normal regnskur,  med 15 mm regn over et område som for eksempel  dekker en liten by og hvis det regner i en time kan mengden frigjort energi sammenlignes  med mengden energi som frigis i en atomeksplosjon.

Det finnes mye vann i vannet. Det er en pussig måte å si det på men det er enormt mange vannmolekyler i en liter vann. Hvis du tenker deg at vi erstatter ett  vannmolekyl med ett sandkorn trenger vi en sandkasse,  som er 200 km i den ene retningen 200 km i den andre retningen  og 200 km høy.

Den ville inneholde  samme antall sandkorn som det er vannmolekyler  i én liter vann. Hemmeligheten bak vannmolekyler  er hydrogenbindingen. Så dette er ikke en egenskap som gjelder ett vannmolekyl men snarere egenskapen  til to eller flere vannmolekyler.

Hvis du har ett vannmolekyl så vil dette vannmolekylet gjerne binde seg til et annet vannmolekyl og denne bindingen kaller vi  hydrogenbinding. Å forstå hydrogenbindingen er nøkkelen til å forstå vann.