Behandling av industrielt vann innebærer en rekke prosesstrinn, der alle har et spesifikt formål. I denne oppgaven skal vi se nærmere på hvert enkelt trinn. Lufting er det første trinnet i behandlingsprosessen.

Lufting fjerner flyktige komponenter som hydrogensulfid, ammoniakk eller karbondioksid ved å tilføre oksygen i vannet. Lufteprosessen kan også brukes til å oksidere jern eller andre sammensetninger og fjerne dem fra vannet. Lufting kan utføres med ulike metoder.

Kaskader, miksere eller roterende skiver av porøse materialer er de mest brukte løsningene for å blåse luft i vannet. Det neste trinnet er flokkulering. Formålet med flokkulering er å koagulere små partikler og oppløste stoffer i større partikler som kan filtreres ut i neste prosesstrinn.

Det brukes to typer kjemikalier til dette:

Primære flokkuleringsmidler, ofte jern- og aluminiumsalt, og sekundære flokkuleringsmidler, som er lange organiske polymerer. Vi har som mål å fjerne alle partikler fra vannet. Dette gjøres ved å skille vannet fra partiklene, og dette kan gjennomføres ved hjelp av sandfiltre eller membranteknologi, enten via mikro- eller ultrafiltrering.

Eventuelle oppløste stoffer kan fjernes i et påfølgende sorpsjonstrinn ved å tilsette aktivert karbon i pulverform og filtrere vannet med et sandfilter etterpå. Når alle partikler og stoffer er fjernet fra vannet, kan vi tilsette innhold i desinfeksjonstrinnet.

Desinfeksjon kan utføres ved hjelp av fysiske metoder, blant annet UV-metode, eller via kjemisk dosering av et desinfeksjonsmiddel. Hva man bør velge, avhenger av bruksområde og vannkvalitet.

Vann med en pH-verdi på åtte eller mer kan f.eks. ikke behandles med klor, da dette desinfeksjonsmiddelet ikke fungerer i dette pH-området. Bruk av UV i vann med høy turbiditet er heller ikke effektivt fordi UV-lyset ikke vil trenge gjennom vannet skikkelig. Til slutt må vi ha et stabiliseringstrinn for å balansere kjemien i vannet etter at innhold er fjernet og tilsatt.

Stabilisering innebærer som regel pH-justering, balansering av mineraler som kalsium eller magnesium eller fjerning av ioner. Hovedformålet med denne balanseringen er å unngå korrosjon i rør eller materialer som brukes andre steder i industriprosessen.

Stabiliseringstrinnet er også der det fastslås om vannforholdene overholder standarder og forskrifter knyttet til f.eks. behandling av avløpsvann. Dette trinnet er veldig viktig, siden det er siste stopp før vannet distribueres til den industrielle prosessen det skal brukes i.

Gjennom hele vannbehandlingsprosessen sikrer ulike måle- og styringsfunksjoner at nødvendige resultater for hvert prosesstrinn samt spesifikasjoner er oppfylt.